Årsplan Bjørnestien barnehage

5 Barnehagens formål og innhold

Innholdet i barnehagen skal formidles på en måte som gjør at alle barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Her beskrives områdene lek, barns medvirkning, omsorg, danning, kommunikasjon og språk, vennskap og fellesskap, læring og progresjon. Disse områdene kan ikke ses hver for seg, men i en helhet og sammenheng slik som i denne modellen:

Lek

Barn er «lekende vesen», og leken som sosial arena blir etablert allerede på stellebordet. Margreth Olin sier det på denne måten: «Leken er barnets måte å være i verden på». For barna er leken selve livet, det handler om lek på alle områder og hele tiden. For barn i utvikling er lek nærmest å ses på som en «normaltilstand», det handler om å oppdage verden. Gjennom kroppen, språket og i møte med andre, med ulike materialer og med skogen skaper barna sine erfaringer og med dette kan verden oppleves meningsfull for dem. Barns lekekultur bygger på barns interaksjon, felles læring og medvirkning. I Bjørnestien barnehage er vi opptatt av at barn lærer sammen og av hverandre, noe som gjenspeiles i vår praksis. I dette ligger det at barn får muligheter til å utvikle tanker omkring medvirkning, innflytelse og rettigheter. FN definerer barns lek på følgende måte: «Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår» og sier videre at de viktigste kjennetegnene ved lek er: moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet (FNs definisjon på lek 2013). Leken er barnets viktigste uttrykksmåte og væremåte, derfor får og har leken en stor og sentral plass i årsplanen og vår barnehages liv.

Leke- og læringsmiljø

Leke- og læringsmiljøet består av både kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold i barnehagen. Tilretteleggingen av de fysiske lekemiljøene i de ulike rommene inne og ute påvirker barns lek og kreativitet. Lekemiljøene skal invitere barna inn i kreativ lek og utforsking. Det er viktig med et utvalg lekemateriell, både definert og udefinerbart. Udefinerbart materiell som ikke har en definert funksjon, stimulerer til en mer kreativ lek enn definerbare leker som dukker og biler. En togbane har kun en funksjon og gir ikke så mange kreative leke- og bruksområder. Fleksibilitet er et stikkord i arbeide med lekemiljøene, fleksibilitet som gjør at barna kan sette i gang og leke på den måten som gir mening for dem. Lek er i bevegelse og det må gjenspeiles i lekemiljøene i barnehagen.  

Barns medvirkning

Barna skal føle seg betydningsfulle og ønsket i barnehagens fellesskap. Barn skal være aktive deltagere i eget liv, de skal ha mulighet til å si/uttrykke sin mening sammen med andre etter demokratiske spilleregler. Barna skal bli spurt, bli lyttet til, komme med forslag og kunne ta egne valg. I Bjørnestien barnehage handler medvirkning om å sette egne spor i omgivelsene. Medvirkning handler om å være deltagende i et fellesskap, få uttrykke seg og få en følelse av å være verdifull i fellesskapet. Å være deltager i demokratiske prosesser handler om å bli sett, hørt, få anerkjennelse og bli møtt i både følelser og meninger. Det handler ikke om å få bestemme alt, men om å få lov til å ytre sine meninger enten verbalt eller nonverbalt. Medvirkning handler om å lære at det noen ganger er mine ideer som blir hørt, andre ganger er det de andres ideer som blir hørt. I et demokratisk fellesskap skal vi lære om hvordan vi er mot hverandre og sammen lage et godt barnehagemiljø og barnehagehverdag.

Prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte hvor vi sammen møtes om noe «felles tredje» handler om medvirkning i barnehagens innhold. Dette utdypes mer under punkt om pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid.

Omsorg

Omsorg og trygghet er nært knyttet til hverandre, personalet skal møte barna på en omsorgsfull måte og har ansvar for å skape en god relasjon. «Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring». (Rammeplan 2017). Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og vi ser det som en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorg omfatter at vi viser respekt for barnet og gir barnet støtte, på denne måten kan vi som barnehage tilfredsstille psykiske så vel som fysiske behov. Barn trenger omsorg fra voksne som viser at de bryr seg og er genuint interessert. Omsorg oppfattes som et relasjonelt fenomen og fundert i en etisk praksis. I barnehagesammenheng vil dette bety at både barnet og den voksne må være deltagere på lik linje og begge parter må anerkjenne forholdet som omsorgsfullt (Tholin 2013). Omsorg er en del av det uformelle samspillet i barnehagen, og forbindes med evne til nærhet, ømhet, varme, godhet, hengivenhet, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. Omsorg handler om barnas omsorg for hverandre og gruppa. De yngste barna viser interesse for hverandre, de oppdager og observerer hverandres ulike følelsesuttrykk. Omsorg er nært knyttet opp imot demokrati og danning, ved å være sammen med andre i fellesskapet lærer vi sammen og av hverandre. I barnehagen skal barna få være sammen med jevnaldrende, men minst like viktig er det at vi legger vekt på og tilrettelegger for lek og aktivitet på tvers av alder. Positivitet og vennlighet skal prege omsorgsmiljøet i Bjørnestien barnehage. Trygghetssirkelen (Circle of Security – COS) kan forståes som en tilnærming for å utvikle trygge relasjoner mellom barn og omsorgspersoner. Dette er en tilnærmingsmåte i hvordan vi jobber med tilvenningsprosesser i Bjørnestien, og også hvordan vi jobber med trygghet og omsorg i hverdagen. Omsorg handler om å støtte barna i prosessen med å mestre selv. Gjennom å mestre utvikles troen på seg selv. Å ha tro på seg selv er viktig for å oppleve livsmestring. Evne til å håndtere motgang kan utvikles gjennom å møte motgang i trygge rammer og med god støtte. Gjennom å være gode støtte spillere for barn i deres møte med motgang er vi med på å ruste barna til å stå i utfordringer, ulike følelser og motgang. De vil slik bli trygge og sterke nok til å vende oppmerksomheten ut fra seg selv og til verden rundt seg. Dette trenger vi for å mestre livet her og nå og i fremtiden.

Danning

Danning handler om at barn skal få være i et anerkjennende miljø i barnehagen der de får lov til å være nysgjerrige, søke ny kunnskap og tenke selv. De skal kunne stille spørsmål og tørre å si ifra på vegne av seg selv og andre. Evnen til å utvikle god tenkning krever at barn får motstand, gjerne i samtaler slik at de igjen lærer å gi motstand. De må få utfordringer til å utvikle ny kunnskap og erfaringer som gjør at de kan forstå nye sammenhenger. Formålsparagrafen til barnehagen sier at vi skal jobbe med likeverd, likestilling, solidaritet, kjærlighet, tillit og respekt, - ingenting av dette er mulig uten en god relasjon (Berit Bae). I Bjørnestien skal barna oppleve at alle dager skal være preget av lek, samspill og utforsking sammen med andre barn og de voksne. Barn skal tenke om seg selv at «Jeg er viktig, og andre tar meg på alvor. Jeg er viktig for fellesskapet og jeg får mulighet til å bidra.»

Schultz Jørgensen (dansk professor) og Hedvig Montgomery (psykolog med familieterapi som spesialfelt) bruker begrepet robusthet. Robusthet er nært knyttet til danning. Robusthet handler om evne til å takle motstand, dette lærer barna blant annet gjennom lek og læring i trygge relasjon og i trygge omgivelser.

Kommunikasjon og språk

Kommunikasjon er den viktigste delen i hverdagen, vi har alle behov for å uttrykke oss i samspill med andre på en eller annen måte. «Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonssuttrykk og språk, herunder tegnspråk» (Udir.no).

Språket er hjørnesteinen i alt sosialt samspill. I Bjørnestien anerkjenner vi og er bevisst barnas ulike uttrykksmåter, som kroppsspråk, mimikk, tegn, symboler eller verbalspråk. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ser vi på som viktig for at alle barn skal få mulighet til å kommunisere og uttrykke seg. Dette skriver vi mer om senere i årsplanen. I Bjørnestien barnehage har vi de siste årene sett stor verdi i å jobbe med ulik litteratur også inn imot prosjektarbeid. Aktuell litteratur er tilgjengelig i barnas høyde, slik at barna får bli kjent med bøkene på sin måte. Personalet er språkmodeller, vi må være bevisst dette i vår kommunikasjon med barna.

Vennskap og fellesskap

I Bjørnestien barnehage skal alle barn oppleve å være en del av et fellesskap og få være sammen med andre barn. «Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte føler seg godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Det er de voksnes ansvar å hjelpe barn å bygge relasjoner til hverandre» (Udir: Barns trivsel – voksnes ansvar). Hos oss i Bjørnestien deltar alle barn på alt som skjer på sin avdeling gjennom barnehagedagen, med likeverdige forventninger og tilrettelegging for aktiv deltakelse. Vennskap og fellesskap handler både om det som skjer på avdelingen, men også det som skjer i hele barnehagen, på tvers av avdelinger og aldersgrupper. Det å jobbe i grupper med færre barn er med på å fremme vennskap og fellesskap. Lek og aktivitet på tvers av alder er positivt for læring og utvikling, de yngste lærer av de eldste og omvendt. Det å være eldst og det å kunne vise og veilede yngre barn gir læring og utvikling. Vi deler avdelingene i mindre grupper gjennom barnehagehverdagen, både i lek, måltider, under rydding og gjennom ulike aktiviteter.

Læring og progresjon

Læring kan ikke løsrives fra områdene over, verken lek, omsorg, danning, medvirkning, kommunikasjon, vennskap og fellesskap. I Bjørnestien vet vi at gode relasjoner er en forutsetning for god læring og utvikling. Barn lærer av å være sammen og de lærer av måten de er sammen på. Vi ser på leken som barnets verktøy for å tilegne seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. Et lærende barn må være i et lekende fellesskap. Når vi snakker om læring i barnehagen, så skiller det seg ut fra læring slik en tenker det i skolen. Læring handler om alt fra selvstendighet og mestring, sansing og erfaring, til begynnende danning som menneske i verden. Læring i barnehagen handler om å knytte sammen erfaringer og være på vei til å forstå og kunne mer. Like fullt knyttes læring i barnehagen opp mot fagområdene som er definert gjennom rammeplanen. Fagområdene kan heller ikke sees løsrevet fra hverandre, da de alltid vil være nært knyttet til hverandre og sammenvevd.

Barn lærer gjennom hele dagen, både i formelle og uformelle settinger, men alltid i forbindelse med egne interesser, nysgjerrighet og i fellesskap med jevnaldrende. Læringen starter i det sanselige og erfarte, her utvikles en kroppslig og nonverbal forforståelse (bodymind). Dette legger grunnlaget for den senere verbale forståelsen av erfaringen. Her ligges grunnlaget for ytterligere undring, utforskning, erfaring og sansing. Slik vi tenker læring i barnehagen vil undring, sansing, erfaringene fra aktiviteter, prosjekter og turer være noe de tar med seg gjennom barnehagelivet. Det vil ligge en naturlig progresjon fra barnet starter som ett åring på liten avdeling til det står klar til å forlate barnehagen som seksåring. Progresjonen oppstår likevel ikke helt av seg selv, det krever et personal som har kunnskap om barns læring og utvikling, samt er aktivt til stede og engasjerte i barnas utforskning. Det krever at personalet løfter barnas innspill og utforskning innad i personalgruppen og gjør det til gjenstand for refleksjon og utforskning i personalgruppen. Gjennom dette arbeidet vil personalet kunne finne måter å utfordre og utvide barnas teorier og erfaringer, gjennom å tilføre nye materialer, ideer og elementer. Om vi skal forstå danning inn i læringsperspektivet må vi ta med oss at vi lever i en verden i rask endring. Avstander har blitt kortere, teknologien utvikles i et ekstremt tempo og verdens behov er i stadig endring. For å møte framtidens behov trenger fremtidens borgere å være nysgjerrige, kreative og åpne.