2 Evaluering av fjorårets årsplan
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres, vurderes og evalueres ut fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), barnehageloven og overordnede kommunale planer for Hortens barnehagen.
Foreldrenes tilbakemeldinger bidrar til å videreutvikle vårt tilbud, og til å løfte barnets stemme i vår pedagogiske praksis. Gjennom brukerundersøkelser, foreldresamtaler og den daglige kontakten gir foreldrene oss tilbakemeldinger på vårt pedagogiske arbeid, våre arbeidsmetoder og på praktiske forhold i barnehagen. Vi ønsker en løpende dialog med foreldrene om barnet deres, samtidig som vi ønsker tilbakemelding på det faglige innholdet.
Personalets refleksjoner over det pedagogiske arbeidet
Personalet i barnehagen har brukt ulike møtearenaer for refleksjon, vurdering og evaluering av mål fra barnehagens årsplan og fokusområder. Barnehagen har dette barnehageåret arbeidet med de to fokusområdene som er Barnehagens psykososiale miljø og Leke og læringsmiljø. Under fokusområdene er det felles mål som avdelingene har tatt utgangspunkt i når de planlegger det pedagogiske arbeidet, arbeidsmetoder og tiltak på den enkelte avdeling. Dette setter rammene for det videre arbeidet. Personalet har utarbeidet ukeplaner for pedagogisk innhold og ansvar.
Personalet har arbeidet med å lage felles lekereferanser med utgangspunkt i nyere barnelitteratur. Barnehageåret 2023 – 2024 hadde vi en felles bok som utgangspunkt for videre prosjektarbeid - Sånn som er av Svein Nyhus. Sånn som er handler om Eli som ikke har noen å leke med, men hun har en rød koffert som hun samler ting i - sånn som er hardt, mykt, lyser, vått, vokser, gammelt osv. Dette har vært utgangspunkt for gode samtaler, undring og utforskning. Flere av avdelingene har hatt en (rød) koffert hvor de har presentert ulike materialer for barna.
Barnehagens utviklingsarbeid har tatt utgangspunkt i barns adgangsstrategier i lek. For at vi skal kunne se hvordan vi kan støtte barna, må vi observere og være bevisste på hvordan de enkelte barna tar kontakt med hverandre i lek. Vi har også sett på hvordan de voksne inntar rommene ulikt, og at det er viktig å være bevisst og planlegge for å få til at de voksne bruker rommet og beveger seg med barna slik at vi får til en flyt. hvordan barn kommer i flyt. Vi har i fellesskap snakket om hva flyt kan være - når vi glemmer tid og sted og det oppstår gode samspill mellom barn og mellom barn og voksne. Personalet utvider og bygge videre på barnas interesser så de får mulighet til å oppleve progresjon.
Psykososialt barnehagemiljø
I samspill og relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne har voksenrollen vært viktig for å hjelpe barna med å sette ord på, akseptere og regulere følelser, si stopp og sette egne grenser. Vi deler barna i mindre grupper da vi opplever at dette er med på å styrke relasjonen mellom barn og voksne og barn. De voksne får mulighet til å være tettere på, observere og fange opp barn som trenger støtte og veiledning i lek og relasjoner. Personalgruppen har arbeidet med en felles forståelse for inkludering og at voksne skal være igangsettere for gode lekemiljøer som inviterer barn inn til fellesskap, undring, utforskning og samspill. Dette har bidratt til at barna får felles lekereferanser som gjør det mulig for alle barn å delta i spontan og voksenstyrt lek.
Leke- og læringsmiljø
Vi har arbeidet videre med det fysiske rommet, og hvordan vi kan skape ulike lekemiljøer. Vi har arbeidet videre med udefinerbare materialer som vi har sammen med mer definerte leker og materiell. På storbarn har vi mange ulike typer materiell og mengden av hvert enkelt har vært stor. På småbarn har vi hatt mindre ulike typer materiell, mens mengden er stor. Ved å arbeide med ulike typer materiell opplever vi at barna får delta i hvilken funksjon, posisjon og egenskaper materiellet får. Det skaper undring og fantasi og barna er med på å utforme og ta del i egne lekemiljøer. Personalet har vært opptatt av å skape interesse og inspirasjon til variert lek som kan favne alle barn. Vi har også arbeidet med at ASK blir en større del av det naturlige lekemiljøet. ASK er kommunikasjon og styrker barnas samhandling. Ved at voksne tar en aktiv del i lek og som igangsettere av lekemiljøer opplever vi at vi kan være i forkant av konflikter og gi barna andre løsninger på uenigheter.
Barnets stemme
Barnas tanker, ideer og innspill har vært utgangspunkt for gode prosesser i prosjektarbeid og som en naturlig del av barnehagens lekemiljøer. Vi har brukt ulike arbeidsmetoder i vår pedagogiske praksis slik som prosjektarbeid, performance, multimodal lesing og pedagogisk dokumentasjon. Personalet har gjennom samlingsstunder, barnesamtaler, observasjon og tilbakemeldinger fra foreldre prøvd å ta tak i barnets stemme og gi barna mulighet til å medvirke i barnehagens innhold. Barns medvirkning har vært viktig for progresjon, og for å skape lekemiljøer som inkluderer alle barn. Pedagogisk dokumentasjon har vært et godt verktøy for gode samtaler og refleksjoner om hva barna har vært en del av.