2 Evaluering av fjorårets årsplan
Evaluering og vurdering av fjorårets årsplan
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres, vurderes og evalueres ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen for barnehagen (Rammeplan, 2017).
I årets evalueringsprosess har vi fokusert på å identifisere kjennetegn på et godt psykososialt barnehagemiljø og et godt leke- og læringsmiljø. Gjennom observasjon og analyse av daglige situasjoner, har vi samlet fortellinger som eksemplifiserer vår praksis og verdier. Dette gir oss innsikt i hvordan våre pedagogiske tilnærminger påvirker barnas trivsel og læring, og gir konkrete eksempler på hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres.
Ved å dele og diskutere skaper vi en felles forståelse for hvilke verdier og handlinger som fremmer et godt miljø, og inspirerer vårt videre arbeid. Dette sikrer at våre pedagogiske tilnærminger er hensiktsmessige og verdiskapende, og at vi hele tiden arbeider for å fremme de verdiene vi setter høyest i vår barnehage.
«Hei, hurra, hurra, hurra, her har vi det jammen bra!» gjaller det gjennom avdelingen. Jente (4) har nettopp kommet inn fra uteområdet, hvor hun har lekt Karius og Baktus med Gutt (4). Begge barna har gått på samme avdeling i noen år, men de har aldri lekt sammen på denne måten før.
«HVOR ER BROREN MIN!» roper Jenta (4) plutselig. «Åh, ja, eh, broren din, ja,» svarer en voksen på avdelingen forvirret. Etter et par sekunder forstår hun at Jenta (4) fortsatt er i Karius og Baktus-universet og leter etter Gutt (4). «Jeg tror broren din er inne på puterommet, det var visst noen tenner der å bygge hus i!»
Jenta (4) griper den gigantiske tannbørsten som en annen voksen tidligere har laget sammen med barna, og marsjerer bestemt mot puterommet. «Her kommer tannbørsten!» roper hun, og stemmen hennes er fylt med forventning. Når hun nærmer seg døren til puterommet, blir hun møtt av et hyl av spenning. Plutselig kommer tre små Karius-er og Baktus-er løpende ut, fnisende og fulle av liv.
Det blir litt kaotisk på avdelingen, men heldigvis er det nok plass til å bevege seg, plass til å løpe rundt og plass til å leke på sine egne premisser. Barna ler, løper og utforsker, og det er tydelig at de trives i leken de har skapt sammen.
Kroppen min-prosjektet hadde mål om å bidra til et inkluderende leke- og læringsmiljø. Ett av prosjektene i barnehagen har tatt utgangspunkt i historien om Karius og Baktus. Denne praksisfortellingen er en av mange daglige situasjoner som gir et godt innblikk i hvordan denne avdelingen har arbeidet for å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø. Ved å introdusere temalek som "Karius og Baktus", og tilby kreative lekeverktøy som den gigantiske tannbørsten, får barna en felles plattform for å utforske og utvikle sine relasjoner. Historien om Jenta (4) og Gutt (4) som leker sammen for første gang på en ny måte, viser hvordan barnehagen har lagt til rette for at barn utvikler nye vennskap og samhandler på tvers av etablerte lekegrupper.
Vi skal ha en fleksibel og tilpasningsdyktig tilnærming i vårt arbeide med barna. Den voksne forstår raskt at Jenta (4) er i lekemodus og tilpasser sin respons deretter. Dette understreker viktigheten av å gi rom til å la barnas fantasi og initiativ utvikle seg. Ved å støtte opp under, og gi innspill til barnas lek på denne måten, skaper vi et trygt og inkluderende læringsmiljø hvor barna føler seg sett og forstått på sine egne premisser.
På en annen avdeling …
En jente på 2,5 år kommer i barnehagen litt sent denne dagen. Hun har hatt øreverk og vært hos legen for å sjekke ørene. I barnehagen ønsker hun å fortelle om dette. Når hun er ferdig med å fortelle, begynner hun å undersøke ørene til den ansatte og lurer fælt på om ikke også hun har øreverk.
Den voksne bekrefter at hun nok har vondt i ørene, og går og henter en doktorkoffert fra en annen avdeling. Sammen lager de sykestue i garderoben på avdelingen. Den voksne legger seg ned og begynner å klage over at hun er syk. Jenta åpner kofferten og begynner å se på de nye verktøyene hun har fått. Dette vekker interesse hos flere barn på avdelingen, og man kan se at de lurer på hva som skjer.
Etter litt observasjon samles barna rundt jenta og den ansatte. Først en, så to, og til slutt er det fire barn som står rundt den voksne og prøver å finne ut hva som er galt med henne. De roter i kofferten, bandasjerer, tar tempen, banker med hammer og mater med medisin. Men uansett hvor hardt de arbeidet, kom det hele tiden nye skader og symptomer!
Leken holder på en god stund. Til slutt klarer barna å få den voksne frisk igjen, og det var fint, for akkurat da var maten ferdig. Også doktorer må spise litt mellom pasientene.
Barna virket fornøyde med doktorleken for den dagen, og etter lunsj virket det som leken var helt glemt. Helt til dagen etter, da samme barn kom og spurte etter doktorkofferten igjen
Det å skape et felles språk og en felles lekekompetanse bidrar til et trygt og godt barnehagemiljø. Gjennom å ta utgangspunkt i det som opptar barna, og gjennom å legge ut spor, har denne avdelingen fremmet kreativitet og fantasi, samtidig som barna får muligheter til å ta en aktiv rolle i leken og læringen, samt utforske omgivelsene på en meningsfull måte.
Denne praksisfortellingen gir et rikt bilde av hvordan barnehagen arbeider for å skape et positivt psykososialt miljø. Ved å hente inn noe nytt og sette i gang en lekaktivitet inviterer den voksne barna til å delta i en felles opplevelse. Barna samler seg rundt og engasjerer seg i leken ved å "helbrede" den voksne som later som hun er syk. Dette stimulerer barnas fantasi og kreativitet, samtidig som det gir dem en felles referanseramme. Barna får muligheten til å utforske rollespill og samarbeide, noe som styrker deres sosiale ferdigheter og samhold.
Den voksnes rolle som støttespiller er sentral i denne fortellingen. Ved å initiere leken og aktivt delta i den, viser den voksne hvordan man kan være en del av barnas lek uten å dominere den. Dette gir barna en følelse av trygghet og støtte, samtidig som det oppmuntrer til selvstendig problemløsning og kreativ tenkning.
Gode samtaler er også en viktig del av denne leken. Barna kommuniserer med den voksne og hverandre gjennom hele leken, stiller spørsmål om symptomer og prøver forskjellige behandlinger. Dette utvikler deres språkferdigheter og evne til å uttrykke seg. At barna etterspør doktorkofferten dagen etter viser at leken og samtalene har hatt en varig effekt, og inspirert til videre utforskning og læring.
I barnehageåret 2023-2024 har deltakende voksne og trygge relasjoner stått i fokus. Gjennom kompetanseløftet har vi videreført arbeidet med å utvikle en felles forståelse for en inkluderende praksis. Vi har utforsket nye måter å organisere avdelingene og nye arbeidsmetoder på, og dette arbeidet har gitt oss verdifulle erfaringer og innsikter.
Personalets evaluering rundt årets prosjektarbeid er at «Kroppen min» har vært stort, og til tider utfordrende å ta tak i på en god måte. Samtidig viser det seg at det har skjedd mye spennende, både større og mindre prosjekter på avdelingene, men en felles nevner er at arbeidsmetoden har bidratt til en inkluderende praksis, som har bidratt til felles leketema og nye lekekonstellasjoner på tvers av alder, funksjonsnivå og avdeling. Det har handlet om å sette grenser for seg selv, og mestre medgang og motgang, det har også handlet om det å finne og beholde vennskap. Samtidig som det også har vært mye god læring om kroppens anatomi og hvor viktig det er med hygiene. Barna har fått positive opplevelser som vil hjelpe dem å utvikle sine sosiale, emosjonelle og kognitive ferdigheter, og vi ser at det å arbeide med noe kjent som utgangspunkt har bidratt til mestringsopplevelser når det gjelder å si sin mening og være med på å utvikle lek.
I året som kommer ønsker vi å jobbe enda mer systematisk med tydeligere planer og delegering av ansvar. Vi skal arbeide videre med de funn vi har gjort under fokuset «aktive voksne i, og rundt barns lek», og videreføre dette inn i arbeidet med dynamiske lekemiljøer. Målet er å styrke felles forståelse, øke engasjementet og tilby et enda bedre tilpasset tilbud for alle barn. Dette er et felles ansvar. Vi må sammen definere hva inkluderende og ikke-inkluderende praksis innebærer for oss. God planlegging og evaluering er avgjørende for å utvikle god praksis.
I løpet av barnehageåret 2024-2025 skal vi videreutvikle vår pedagogiske praksis og tilbakemeldingskultur gjennom tydeligere metoder og møteagendaer. Alle som arbeider i Gartnerløkka barnehage, forplikter seg til å bidra aktivt til denne utviklingen. Vi ser frem til et nytt år med fortsatt fokus på samarbeid, engasjement og en inkluderende praksis som kommer alle barn til gode.