Om klimakrisen
Horten, Norge og verden står overfor store endringer, både som følge av alle tiltakene som må til for å redusere klimagassutslipp, men også som følge av klimaendringene. Det vil gi vanskelige valg og utfordringer, men Horten kommune tar på alvor at vi har en klima- og naturkrise, og ønsker å gjøre noe med det.
Vi ser allerede at økt nedbør og endret vær får følger for vann- og avløpssystemet, og hvordan vi må håndtere overvann og arealenes evne til å tåle både flom og tørke.
Vi planlegger også for at havnivået kommer til å stige i tiden framover, gjennom hvor det er tillatt å bygge. I tillegg er det viktig å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet, matjorden, og arealenes evne til å lagre karbon, samtidig som vi møter samfunnets behov.
Kommunens klimaarbeid
Kommunens klimaarbeid er forankret i kommunedelplan for klima og energi. Den er politisk vedtatt, og gir rammene for vårt arbeid. Rammene for klimaarbeidet er i endring, med nye prognoser for klimaendringer og forventninger til kommunenes klimaarbeid.
Derfor skal Horten kommune oppdatere klima- og energiplanen, med oppstart i 2025.
Horten kommune jobber med klima på mange måter
Utslippene i Horten kan deles i fire deler: de utslippene som kommer av direkte bruk av fossile drivstoff i Horten, og de som kommer indirekte – fotavtrykket av at innbyggere og næringsliv i Horten bruker varer som er produsert andre steder.
I tillegg kan vi bryte det ned på lignende vis, men bare fokusere på Horten kommunes virksomhets egne utslipp.
Horten kommune har i flere år mål utslippene fra vår aktivitet gjennom klimaregnskapet. Det er i hovedsak en oversikt over de direkte utslippene som er knyttet til driften av kommunen, gjennom forbruk av fossilt drivstoff til kjøretøy og oppvarming. I tillegg inngår en vurdering av klimafotavtrykket fra bruken av strøm, der mesteparten går til oppvarming og drift av bygg.
I mindre grad finnes tall på klimafotavtrykket på alle innkjøp som gjøres i Horten kommune. Dette utvikles videre, for å bedre kunne rette tiltak der det monner mest for å kutte utslipp.
På lignende vis har vi bedre tall for utslipp som skjer i Horten, gjennom Miljødirektoratet kommuneforedelte klimagassutslipp. Tallene fra Miljødirektoratet viser utslipp fordelt på ulike kategorier, basert på statistikk og vurderinger. I Horten er en veldig stor del av utslippene knyttet veitrafikk og sjøfart, som igjen er knyttet mye til E18 og Oslofjorden som transportårer. Ikke alt dette er det lett for Horten kommune å gjøre noe direkte med. Horten kommune kan påvirke utviklingen i utslipp gjennom arealplanlegging og lette til rette for at folk kan bo og jobbe uten å være avhengig av bil, legge til rette for fossilfrie anleggsplasser, og ladestasjoner for ferger og elbiler. Samtidig er vi avhengig av at nasjonale endringer skjer, slik som virkemidler for overgang til elbil, til fossilfri sjøtransport, til nasjonale regler for landbruket, og oppvarming av bygg, for eksempel.
For indirekte utslipp fra Hortens innbyggere finnes det ikke statistikk, selv om det er disse utslippene som for hver enkelt nok er størst, og det vi forbinder med å leve miljø- og klimavennlig. Det finnes ikke statistikk på Horten-innbyggeres klimafotavtrykk knyttet til mat, reiser, klær, møbler og oppussingsprosjekter, osv. Likevel vet vi på nasjonalt nivå at disse utslippene for de fleste er de viktigste. De såkalte tre B-ene ”bolig, biff, og bil”, altså energi og materialer til boligen, matvaner, og reisevaner, er de delene av forbruket som har størst klimafotavtrykk for innbyggere, både i Horten og andre steder.
Horten kommune bruker biogass
Horten kommune har redusert forbruket av fossilt drivstoff betydelig ved å satse på biogass. En egen biogass-stasjon på Langgrunn har gjort det mulig å kjøre små og store kjøretøy på biogass. Gassen kommer fra Den Magiske Fabrikken, og er produsert bl.a. fra matavfall fra innbyggere i Vestfold. I tillegg til elektriske kjøretøy er biogass viktig for å redusere de direkte klimagassutslippene fra Horten kommunes virksomhet.
Ombruk
Horten kommune arbeider med ombruk av møbler og materialer. Vi jobber kontinuerlig for å finne bruksområder for møbler som er til overs. Noen eksempler på ombruk som bidrar til redusert klima- og miljøfotavtrykk, og i tillegg sparer penger:
- Fagerheim skole er møbler med brukt og rehabiliterte møbler fra den gamle skolen
- I rådhuskantina står skap fra realfagsklasserommene på gamle Horten vgs. i Bekkegata
- Biblioteksplassen mellom Rådhuset og Biblioteket er bygget med utemøbler, brostein og trær som har vært til overs
Energieffektivisering i bygg
Siden 2012 har Horten kommune jobbet med generell energieffektivisering og av fossil energi til oppvarming. I tillegg får mange av byggene varme levert fra sjøvarmepumpe via Skagerak Varme.
Horten lokalhandel
Horten lokalhandel bidrar til å fremme lokal mat, mer grønnsaker, og mer av matvarer som er i sesong i Hortens barnehager og SFO-er. Matvaner som bidrar til mer bruk av grønnsaker reduserer klimafotavtrykket fra matproduksjonen, og er samtidig bra for helsa. Samtidig er god praksis i landbruket viktig for både klimagassutslipp og karbonlagring i jorda. Det igjen bidrar til mindre avrenning til Borrevannet og Oslofjorden.
Innkjøp
Kommunen jobber med klimavennlig innkjøpspraksis. Alle innkjøp blir vurdert ut fra om de er nødvendige. Samtidig er kommunen underlagt strenge regler for hvor mye klima og miljø skal telle i anbudskonkurranser. Horten kommune samarbeider også med andre kommuner i Vestfold om innkjøp. Gjennom dette samarbeidet (VOIS) har vi innkjøpsavtaler som gjør at vi kan kjøpe brukt når vi trenger flere møbler.
Matsvinn
Horten kommune har prosjekter som fokuserer på matsvinnreduksjon i sykehjem og sentralkjøkkenet, og i barnehagene. I tillegg til endringer i matvaner er reduksjon av matsvinn noe av det mest effektive vi som kommune og innbyggere kan gjøre for klima, og som reduserer både klima- og miljøfotavtrykket, og samtidig er bra for helsa og lommeboka.