Klimapositive byrom

Horten kommune har i arbeidet med sentrumsplanen lagt vekt på tiltak som gir en mer levende by med kompakt sentrumskjerne og økt befolkningstetthet. Samtidig tar kommunen klima- og naturkrisen på alvor og ønsker derfor å ta bevisste valg som reduserer klimafotavtrykket fra kommunens virksomhet.

Les håndboka for klimapositive byrom her (PDF, 12 MB)

Det skal bygges et byromselement på Biblioteksplassen basert på gjenbrukte og ombrukte materialer:

• Elementet skal bestå av et dekke av smågatestein, et plantefelt med natursteinskant og et steinamfi som omslynger et sjakkbord. 
• Plantefeltet og steinamfiet omslutter et indre åpnet rom med passasjer inn. 
• Rundt plantefeltene bygges det en steinkant av ombrukt naturstein fra kommunens lager. 
• Steinen som skal benyttes er grovhugget naturstein i ulike dimensjoner og farger, men hovedsakelig Oslo-kantstein. 
• Steinamfiet kan brukes som scene, eller et uformelt sittemøbel i ulike høyder. 
• Det bygges primært i to ulike nivåer, og høyeste nivå blir midt på med ca. 90 cm over bakken og nedtrapping rundt. 
• To steder legges det inn stein med lavere høyde, slik at det blir et inntrinn på ca 22,5 cm.
• Eksisterende flaggstang flyttes på utsiden av elementet.

Tiltaket vil settes i gang i midten av oktober og skal ferdigstilles i slutten av november 2024.

1. La byromselement være som de er, så lenge kvaliteten er god nok.
2. Bevar eksisterende vegetasjon, særlig vitale trær i vekst. 
3. Se potensialet i eksisterende element: forsterk kvalitet og verdi med kreative løsninger. 
4. Gjenbrukskartlegg. Vurder gjenbruksverdi i eksisterende elementer innenfor og i nærheten av byrommet, før det håndteres som avfall. 
5.  Registrer byrommets tilstand, elementer og få oversikt over materialer, møblering og masser som kan beholdes og brukes på nytt. 
6. Se til andre planlagte eller pågående prosjekter i nærheten for å hente inn gjenbruksmaterialer. 
7. Etabler en gjenbruksstasjon som fremmer gjenbruk i kommunale prosjekt. 
8. Få oversikt og vurder bruk av restmaterialer fra prosjekter eller leverandører i nærheten fremfor å bestille nye materialer. 
9. Vurder om restbruk utgjør et mer klimavennlig tiltak enn gjenbruk. 
10.  Opprett tidlig dialog med aktuelle aktører som har tilgjengelige overskuddsmaterialer. 
11. Prioriter kortreiste materialer med lavt produksjonsutslipp. 
12. Sett materialer i løsmasser eller skru sammen så det lettere kan brukes igjen. Unngå liming, støping og sveising. 
13. Prioriter så mye som mulig av byrommets areal til vegetasjon, spesielt trær. Utnytt horisontale- og vertikale byromsflater. 
14. Velg rett plante på rett sted: ta hensyn til vekstforholdene på stedet når det velges ut beplantning i byrommet. 
15.  Varier beplantningen i byrommet, både plantearter og sjikt. 
16.  Tidlig involver relevante aktører for massehåndtering. 
17. Få oversikt over massebalanse i prosjektet så tidlig som mulig: unngå unødvendig tomtebearbeidelse og ombruk overskuddsmasser internt i byrommet. 
18. Få overblikk over tilgjengelige masser internt og eksternt med mengder, kvaliteter og lokalisering. 
19.  Innhent eksterne masser så lokalt som mulig. 
20. Ivareta jord med god kvalitet og tilfør torvfri jord. 
21. Sett krav til massehåndteringsplaner ved reguleringsplaner. 
22.  Kontakt Bærum ressursbank for erfaring og råd om bærekraftig masseforvaltning. 
23. Velg kjøretøy og maskiner med utslippsfri teknologi. Om det er utilgjengelig eller uforholdsmessig dyrt, prioriter fossilfri energibruk. 
24.  Utfør anlegg-, drift- og skjøtselsarbeid i færrest mulig operasjoner. 
25.  Sett krav til utslippsfritt i anskaffelser, men vurder alltid opp mot andre klimabesparende tiltak. 
26.  Optimaliser og reduser kjøremønstre. Unngå tomme eller halvfulle kjøretøy til byrommets anleggsfase. 
27.  Unngå terrengforming i byrommet som gjør det krevende å utføre skjøtsel og drift. 
28.  Vær bevisst på plassering av møbler, vegetasjon og andre byromselement. 
29. Tillat et naturlikt uttryk med redusert skjøtselsbehov. 
30.  Øk bevissthet og kunnskap rundt klimapositiv utforming gjennom informasjonsskilt.

(Fra håndbok, klimapositive byrom for Horten kommune, laget i samarbeid med NorConsult)

Miljødirektoratets Klimasatsmidler er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.  «Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene» mottok hele 279 søknader i 2023.  

Til sammen søkte norske kommuner og fylkeskommuner om 356 millioner kroner.  Det var opprinnelig satt av 100 millioner kroner i statsbudsjettet. Etter vedtak av revidert nasjonalbudsjett 16.06.2023 ble dette justert til 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023. 

Les mer om klimasats

Om søknaden til Horten kommune

I sin vurdering skriver Miljødirektoratets at «prosjektet vil bidra til ytterligere styrking av klimahensyn i planleggingen, og at det er godt potensial for klimagassreduksjon ved å gjennomføre tiltakene som beskrevet. Kommunen vil få økt kompetanse om klimavennlig arealplanlegging til bruk i senere planarbeid». 

Statsforvalteren anbefaler søknaden, og Miljødirektoratet vurderer at utredningene kan ha god overføringsverdi til andre kommuner».

Du finner søknaden og tilsagnet på Miljødirektoratets sider

Horten kommune

• Kommunedelplan for klima og energi 2020-2032
• Natur og miljø på Horten kommunes hjemmesider

Miljødirektoratet:

• Klimagassreduksjon: Kommunens roller og virkemidler
• Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene

Forente nasjoner

• FNs bærekraftsmål