Dyrka jord er et resultat av tusenvis av år med naturlig jordsmonndannende prosesser. Dyrka jord utgjør bare 3 % av Norges landareal, og er i realiteten en ikke-fornybar ressurs. Bare litt over 1/3 av dette er egnet til matkornproduksjon. Bevaring av dyrka jord er en forutsetning for å sikre matforsyninger i landet både på kort og lang sikt.
Hvis du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordlovens § 8. Området skal dyrkes eller beites. Driveplikten i henhold til jordloven kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. En forutsetning er at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten at eieren har anledning til å si opp avtalen. Avtalen må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Kommunen kan bidra med en mal for jordleieavtale. For mer informasjon, se Landbrukdirektoratets nettside om driveplikt Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.
Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det må utarbeides plan for nydyrkingsarbeidet med kart over området som skal nydyrkes. Det bør også ligge ved en plan for drenering. Her finner du søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking
Landbruksforetak som mottar produksjonstillegg kan ikke, uten samtykke fra kommunen, foreta inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet. Slike inngrep vil være:
- Kanalisering og lukking av elver og bekker
- Lukking av åpne grøfter
- Oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark
- Fjerning av åkerholder, steingjerder og gamle rydningsrøyser
- Planering av jordbruksarealer
- Oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer
- Sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.
Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som slike inngrep. Dersom du ønsker å foreta inngrep i kulturlandskapet kan du ta kontakt med kommunen for en forhåndsvurdering eller skrive søknad til kommunen som vil vurdere tiltaket. Legg gjerne med et kart der tiltaket er tegnet inn. Vi minner om at inngrepene som er beskrevet ovenfor kan kreve særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Brudd på et eller flere av miljøkravene ovenfor kan gi reduksjon eller avkorting i produksjonstilskuddet. For å lese mer om miljøhensyn i jordbruket, se nettsiden til Landbruksdirektoratet om klima og miljø
Det er forbudt å spre floghavre! Hvis du har mistanke om floghavre på eiendommen din må du melde fra til landbrukskontoret i kommunen og sende en planteprøve til analyse sammen med et registreringsskjema. Legg planten i en tett papirpose (ikke plast) ved forsendelsen. Hva må du gjøre:
- Foreta årlig kontroll av arealer der det kan forekomme floghavre. Eier/bruker har en særlig plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendom fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som årlig er utsatt for flom.
- Bekjempe floghavren effektivt, for eksempel ved luking eller sprøyting. Bortluket floghavre skal brennes.
- Ta nødvendige forholdsregler for at floghavre ikke spres.
Se mer informasjon på nettsiden til Mattilsynet om bekjempelse av floghavre
- Dokumentasjon på gjennomført kontroll og bekjempelse skal sendes kommunen hvert år. Mottatt skjema for registrering av kontrolltiltak og bekjempelse skal returneres til kommunen i utfylt stand senest 15. september
Personell fra landbrukskontoret og Mattilsynet vil foreta stikkprøvekontroller på eiendommer for å påse at floghavre blir bekjempet effektivt. Frierklæring: Hvis du mener å ha utryddet floghavren, kan du søke om offentlig inspeksjon den påfølgende vekstsesongen. Frist for å søke er 1. februar. I kontrollårene må det dyrkes bygg eller vårhvete på det skiftet floghavren har vært. Dersom kontrollen i to vekstsesonger på rad ikke finner floghavre , erklærer Mattilsynet eiendommen som fri for floghavre.
Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot. Meld fra i tide! Før du søker om erstatning må du melde fra om skaden til kommunen. Dette må du gjøre så snart du er klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Dette er for at kommunen skal ha mulighet for å kontrollere hva som er årsak til skaden. Søknadsfrist for avlingssvikt er 31. oktober det året skaden oppsto. Du kan søke om erstatning via Altinn (elektronisk søknad) Her er link til informasjon om hvordan du søker elektronisk Søknader attesteres av kommunen og statsforvalteren saksbehandler søknaden. Klageinstans er Statens landbruksforvaltning.
Her finner du informasjon om aktuelle kurs og autorisasjonsbevis fra statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Alle som vil forhandle, kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Det gjelder bønder og andre yrkesgrupper. Kommunen skriver ut dette sertifikatet. Her finner du mer informasjon om plantevernmidler på Mattilsynets nettsider. Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler.