Ofte stilte spørsmål for vann og avløp

Med overvann forstås vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann. 

Overvann skal primært håndteres på egen grunn.  

Kun eiendommens naturlige avrenning til naboeiendommer tillates og naboeiendommens tiltak mot vanninntrengning skal ikke forringes.

Tette flater skal i størst mulig grad unngås og overvann benyttes som bruks- og opplevelseselementer. 

Tomtens infiltrasjonsevne og grunnvannstand skal dokumenteres dersom fordrøyningstiltak skal håndteres med infiltrasjonsløsning. Eksempler på infiltrasjonsløsning er kassetter, infiltrasjonssluk, pukk, sprengstein osv. Det er ikke behov for å dokumentere infiltrasjonsevne og grunnvannstand dersom fordrøyning har et sikkert utløp og er tett. Eksempler på tett løsning er større rør, tank, kum, tett støp, åpen grøft eller liknende. 

Tillatt påslipp til kommunal overvannsledning for en eiendom er normalt 1 l/s/daa ved 25 års regnhendelse og klimafaktor på 1,2. Tillatt påslipp skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Takvann er alt regnvann som renner av tak til takrenner eller nedløp og ut i et ledningsnett eller rett på terreng.

Der hvor taknedløp er tilknyttet drensledning, fellesledning eller overvannsledning som går til kommunalt ledningsnett ønsker kommunen aktivt å gå ut og be den private om å koble av takvann å føre til terreng. 

Vann som føres til terreng blir forsinket og ført til sikker flomvei til resipient. Deler av vannet vil infiltrere og fordampe underveis i prosessen. 

Den private skal håndtere overvann på egen grunn og må redegjøre for sine tiltak. 

Dersom huseier kan dokumentere at han håndterer takvann på egen grunn kan ikke kommunen pålegge huseier å koble av takvannet. Takvannet skal i dette tilfellet ikke ledes til kommunalt anlegg via overvannsledning / annet. 

Gjelder f.eks i tilfeller der den private fører takvann til infiltrasjon i grunn eller har utslipp til annen resipient av noe slag som bekk eller grøft. 

Frakobling av taknedløp medfører ulempe for grunneier – ansamling av vann mot privat bygg. 
 
Dersom bygget ikke er bygd etter plan og bygningsloven med fall fra bygg så kan ikke takvannet kobles av. Spesielt ikke dersom det medfører ulempe for huset. I disse tilfellene vil kommunen midlertidig godkjenne at takvannet er tilknyttet kommunalt nett. Godkjenningen varer helt frem til huseier har tilordnet terrenget rundt slik at det er fall fra bygg. 

Dersom den private ikke kan koble av  takvann må det private etablere fordrøyning for takareal før tilknytning til kommunalt nett.  

Kommunen ønsker ikke å tilknytte private sluk for oppsamling av regnvann fra privat grunn.  

I utgangspunktet tillates kun tilknytning av drenering til kommunale overvannsledninger. Takvann og terrengvann skal håndteres på egen eiendom. Etter søknad kan kommunen tillate tilknytning av også dette overvannet, men da vil det normalt kreves fordrøyning av vannet. 

Fordrøying er en prosess hvor nedbør holdes tilbake, til overvannet trygt kan slippes ut i kontrollert tempo og mengder. Slik forebygges flomskader.

Kommunalteknisk planenhet kan stille krav dersom abonnenten er tilknyttet, eller ønsker tilknytning av overvann utover drenering til kommunal overvannsledning. 

Kommunen kan ved søknad godta infiltrasjonsløsning som pukkmagasin/kassetter, der grunnforholdene ligger til rette for det. For en slik løsning må det foreligge dokumentasjon for valg av fordrøyningsløsning. For å få kontroll over grunnforholdene må de kartlegges av geolog eller tilsvarende kompetanse. Kartlegging av jordas dreneringsegenskaper og grunnvannstand. Pukkmagasin skal ligge ca. 0,5 meter over registrert grunnvannstand. 

Når det gjelder tilknytning av privat ledning som bærer grunnvann så er det ingen tilknytningsplikt til kommunalt nett. Funksjon til drensledning er å redusere/fjerne utvendig vanntrykk på mur eller annen konstruksjon ved å lokalt senke grunnvannstand.  

Det er privatanliggende å vurdere hvorvidt det er mulig å håndtere grunnvann innenfor egen eiendom. Normalt vil geologiske undersøkelser si noe om grunnvannstand. Dersom det velges en lokal løsning og grunnforholdene i området ikke egner seg for det, kan det i verstefall medføre skade på grunnmur eller annen konstruksjon.   

Horten kommune KTP anbefaler normalt den private å tilknytte privat overvannsledning for bortledning av drensvann til kommunale ledninger. Drensledning skal alltid gjennom sandfang før tilknytning til kommunalt anlegg. 

Drensledning skal ikke være  tilknyttet spillvannsledning (vann fra innvendig hus), der det er separate ledninger for overvann og spillvann.  

Drensledning skal før tilknytning til overvannsledning først føres til sandfangskum. Av abonnentsvilkårene er sandfangsvolumet satt til Ø1000 mm og 300 mm høyde mellom dykker og bunn. Drenering rundt hus har en levetid på antatt 30-50 år med normal vedlikehold. Dersom det ikke etableres sandfangskum for spylemulighet kan systemet tettes og ha en kortere levetid. 

Bortledning av drensvann mot nabogrense kan medføre endrede grunnforhold på naboeiendom og bør nabovarsles. Det er privatanliggende å be om og dokumentere tillatelse å slippe overvann over til nabo. Kommunen har ikke anledning til å tillate en grunneier å føre overvann til en annen grunneier.  

Fellesledninger kan i noen tilfeller ved større nedbørstilfeller kunne stuve opp langt tilbake i kummer og system forøvrig. I verstefall kan drensledningen miste sin funksjon dersom spillvann gjentatte ganger stuver tilbake i drenssystemet. Ofte er det dårlig inspeksjonsmuligheter for drenssystemene som gjør det vanskelig å utbedre fra overflaten. 

Drenssystemet er normalt lagt med minimumsfall med hensyn på at ledningen skal føre «rent» vann. Selvrens ved spillvann er ikke hensyntatt.