Medvirkning gir bedre kvalitet i plan- og beslutningsprosesser ved et mer nyansert og helhetlig kunnskapsgrunnlag, det skapes felles eierskap og stedsidentitet og det styrker demokratiprosessen. Det finnes ulike metoder for medvirkning som for eksempel brukerundersøkelser, kunngjøringer, informasjonsmøter, høringer og innbyggerinitiativ.
Plan- og bygningsloven har både generelle og spesielle medvirkningsbestemmelser. Medvirkning som allment prinsipp er forankret i lovens formålsparagraf § 1-1. Medvirkningsparagrafen § 5-1 gjør det klart at medvirkning gjelder for alle plantyper uavhengig av hvem som er forslagsstiller. Videre at kommunen er ansvarlig for å påse at lovens krav blir oppfylt og at det pålegger kommunen et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning for grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.
Det er gitt flere bestemmelser med prosesskrav til planlegging etter loven. Minstekravet er at det skal offentlig varsles ved planoppstart og at planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn. I tillegg legger kommunen blant annet til rette for åpenhet gjennom innsynsløsninger, informasjonsmøter, barnetråkk registeringer og planverksteder.