Ordførers tale i anledning dagen,
Kjære veteraner,
Kjære alle sammen,
Gratulerer med frigjørings- og veterandagen!
Vår kamp er kronet med seier Norge er atter fritt – dette var innledningen til Hjemmefrontens proklamasjon på de 200 000 løpesedler som ble delt ut da det var klart at Tyskland skulle kapitulere.
Etter mange vonde år var Norge fritt igjen, våre allierte sammen med vår motstandsbevegelse hadde lyktes.
Vi bor i et land med fred, frihet og demokrati, det er ingen selvfølge. Mange menn og kvinner har kjempet, ikke bare for vår frihet, men for frihet verden over.
I snart 80 år har Norge deltatt i over 100 internasjonale operasjoner, og mer en 100 000 nordmenn har bidratt i kampen for frihet, demokrati og menneskerettigheter. Denne innsatsen har betydd mye for mange mennesker. Her i Horten bor det i dag i overkant av 200 personer, både kvinner og menn, som har tjenestegjort i slike operasjoner for Norge. Jeg hadde gleden av å møte flere av dem i går på veteranarrangementet for veteraner som er bosatt i Færder, Tønsberg, Holmestrand og Horten.
Alle ga noe - noen ga alt.
Vi vil aldri glemme de som har ofret livet sitt for å beskytte oss. Vi vil aldri glemme deres mot og hengivenhet til vår nasjon. Vi vil aldri glemme deres offer og heltemot.
Vi hedrer ikke bare de som har falt i kamp, men også de som har ofret sitt liv for vår frihet og for å hjelpe andre i nød. Vi er takknemlige for deres tapperhet og for at de alltid stod klare til å beskytte oss.
Monumentet vi står ved er reist til minne av de falne. Det er umulig for de fleste av oss å sette seg inn i hva de gjennomgikk av frykt og smerte. De fleste av dem var unge menn, som gjorde alt i kampen for et fritt Norge. Hva dette betydde i smerte, sorg og savn for familiene at disse unge mennene ble drept, er nesten umulig for oss å forestille oss.
Det er ikke uten grunn at selve monumentet viser en kvinne, ikke en soldat. Vi har så lett å glemme mødrenes kamp, de som gjennomlevde fem tunge og vanskelige okkupasjonsår, de som overlevde nød og savn, ja, som formet en generasjon som i samhold og solidaritet gjenoppbygget landet.
Krigen er heller ikke er over den dagen våpnene stilner. Krig setter langvarige spor i mennesker. Mange har mistet noen og mange sliter med både fysiske og psykiske skader og lidelser etter krig. Også dem skal vi minnes i dag.
Vi lever i en urolig verden og situasjonen er mer alvorlig enn på lenge, dette er også noe vi må ha med oss i tankene våre.
Dagen i dag gir oss en anledning til å vise støtte til dem som akkurat nå kjemper for å forsvare sitt land og sin frihet.
Fordi Norge er et fredelig demokrati og det forplikter.
Hvis ikke vi- hvem?
Hvis ikke nå-når?
Hvis ikke her- hvor min bror?
Disse orden ble sunget på gårsdagens veterankonsert, jeg festet meg ved dem, jeg mener dem beskriver det ansvaret vi har og det ansvaret vi skal ta veldig godt.
«8. mai er også Røde Kors dagen. I dyp respekt og takknemlighet minnes vi i dag også hvordan Røde Kors i operasjonen "Hvite busser" reddet ut rundt 15 000 nordmenn og dansker fra tyske konsentrasjonsleirer i verdenskrigens siste forferdelige fase.»
Jeg vil helt til slutt ta oss tilbake til Hjemmefrontens siste del i sin proklamasjon.
Den fred vi nå har vunnet skal forplikte oss like sterkt som krigen og nøden bandt våre viljer til fedrelandets sak. Sammen skal vi bygge landet opp igjen som et bedre, rikere og lykkeligere hjem for alle.
I dag hedrer vi våre veteraner og minnes våre falne. Det er i dyp respekt og med takknemlighet jeg skal legge ned en krans til minne om dem som ga sine liv for vår frihet.