Frigjørings- og veterandagen 8. mai ble markert ved minnesmerket «Alt for Norge» ved Horten kino. Seremonien samlet fremmøtte til en verdig stund med bekransning, tale og musikk.
Ordfører Christina Bratli holdt tale og sto for kransenedleggelsen. Hun minnet om at 8. mai er dagen som både handler om historien og om tiden vi lever i nå, og løftet fram at friheten Norge har hatt i over 80 år er et resultat av motet til helt vanlige mennesker som tok store personlige risikoer. Hun understreket også alvoret i vår egen tid: «Fred, frihet og demokrati kan ikke tas for gitt.»
Bratli pekte på ofrene som ble gjort, både av dem som falt og av familiene som sto igjen, og minnet om at mange handlet «fordi noe i dem sa at det fantes noe større enn dem selv». Hun viste også til kvinners viktige innsats under krigen, både hjemme og i motstandsarbeidet.
Kongelig Norske Marines Musikkorps bidro til en høytidelig ramme rundt markeringen.
Seremonien ble avsluttet med stillhet og respekt ved bekransningen av minnesmerket – til ære for dem som ga alt for et fritt Norge.
Talen til ordfører Christina Bratli
Kjære veteraner, kjære alle sammen,
Gratulerer med frigjørings- og veterandagen.
8. mai er en dag som både handler om historien og om tiden vi lever i nå. I 1945 vant vi freden. «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt», sto det i Hjemmefrontens proklamasjon som ble delt ut da det ble klart at Tyskland skulle kapitulere. Norge var igjen et fritt land etter fem år med okkupasjon.
I dag har vi levd i fred og frihet i over 80 år. Den friheten har vi fordi mange kvinner og menn var modige og tok kampen. Det var helt vanlige folk, mennesker som tok enorme personlige risikoer, ofte i det stille. Motstandsbevegelsen, krigsseilerne som holdt livsnerven til landet i gang, og alle dem som vervet seg til norsk og alliert tjeneste. De var unge og gamle. De fleste dro ikke fordi de måtte, men fordi det var noe større enn dem selv som trengte dem – landet og fellesskapet.
Noen kom aldri hjem. Andre kom hjem med erfaringer de aldri helt kunne legge fra seg. Det som for utenforstående ser ut som historie, er for mange fortsatt nåtid, i blikk som varer litt for lenge og i stillhet som ikke trenger forklaring. Alle ga noe.
De som ga alt, gjorde det uten noen garanti for å bli husket. De handlet i øyeblikk der ingen visste utfallet. Vi må aldri glemme hva som er ofret, og vi må bære ansvaret videre.
Kjære veteraner, kjære alle dere som har tatt ansvar for noe som er større enn dere selv – takk. Veteranene våre sitter på erfaring og kunnskap vi trenger. De har sett og opplevd ting som gir perspektiv og innsikt som er viktig for oss alle. Veteranene er en ressurs for Forsvaret, for lokalsamfunnene våre og for landet vårt.
Monumentet vi står ved i dag er reist til minne om de falne. Mange av dem var unge og satte alt inn for et fritt Norge. Tapet og sorgen for dem som sto igjen, er nesten umulig å forestille seg. Det er heller ikke tilfeldig at monumentet viser en kvinne. Kvinner bar et enormt ansvar under krigen. De holdt familier og samfunn i gang mens menn var i krig, fangenskap eller på flukt. De sto i matkø, skaffet det som ikke lot seg skaffe, og sørget for at hverdagen gikk videre.
Mange kvinner var også aktive i motstandskampen, som kurerer, etterretningsagenter og hjelpere for flyktninger. Historien om krigen er ikke komplett uten historien om kvinnene.
Når vi ser på verden rundt oss i dag, er det vanskelig å ikke trekke linjer tilbake. Vi vet at fred, frihet og demokrati ikke kan tas for gitt. Vi lever i en mer urolig tid. Krig og konflikt er tettere på, i nyhetene, i samtalene våre og i spørsmålene de unge stiller. Det som før virket selvsagt, er ikke alltid det lenger.
Og kanskje er det nettopp derfor det er så viktig å minne oss selv på hva frihet faktisk er. Frihet er at vi kan si hva vi mener, lese de bøkene vi ønsker, tro på det vi vil og åpent elske den vi elsker. Det er verdier som er bygget over tid, og som vi må ta vare på, hver dag.
Arnulf Øverland skrev: «Du må ikke sove.» For meg er det en påminnelse om nettopp det – vi må følge med, vi må bry oss og stå sammen når det trengs. Når vi nå bygger et sterkere totalforsvar, handler det ikke om å ønske konflikt. Det handler om å verne om freden, om å være forberedt og om å stå sammen.
Friheten vi har forplikter, til å huske, til å lære, til å ta vare på demokratiet og til å møte hverandre med respekt, enten vi møtes ansikt til ansikt eller digitalt.
Kjære alle sammen,
I dag feirer vi frigjøringen, vi hedrer våre veteraner og vi minnes våre falne. Med dyp respekt og stor takknemlighet vil jeg nå legge ned en krans til minne om dem som ga sine liv for landet sitt og for vår frihet.